Det tar aldri slutt. Det ender ikke. Det bygger seg opp, stiger og stiger, til flammene slikker taket og det ikke er flere hulrom å fylle, ingen flere kroker å skyve det inn i. Det må ut.
Jeg har savnet dette, men jeg hadde glemt hvor vondt det gjør. Ilden er så sterk og ren, så kraftfull og altoppslukende at jeg umulig kan holde den inne. Ingenting kan stoppe den.
Så jeg trenger deg. Jeg fortærer meg selv uten deg. Hadde det ikke vært for deg ville alt gått galt. Alt jeg er og har ville blitt trukket ned i en endeløs spiral av ødeleggelse og smerte, mine nærmeste ville lidd og jeg ville ha mistet det lille jeg har igjen av menneskelighet og intellekt.
Dette er ikke en bønn om hjelp. Jeg er ikke svak. Dette er en tillitserklæring, et utrop i kjærlighet. Uten deg raserer jeg min egen verden, uten deg brenner alt ned.
Ta imot min ild, og du skal få meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar