Popp.
Der gikk en livsløgn.
Jeg har aldri følt meg så naken som nå, aldri så sårbar. Blodet mitt strømmer ut gjennom øynene, nesen, munnen, huden. Jeg blør ut over hele livet mitt.
Jeg er ikke verdt noen ting i mine egne øyne. Alt jeg er, alt jeg har å tilby er like verdiløst som støv og aske. Hvem kan elske meg? Jeg har lært noe om meg selv som er så vanskelig og brutalt at jeg ikke lenger vet om ærlighet er positivt. Akkurat nå ønsker jeg meg løgnen tilbake. Den kunne jeg i det minste glemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar