The chosen pessimist

Jeg skjønner aldri hvorfor ting skal være så ubegripelig innviklede og vanskelige. Av og til får jeg en følelse av at verden konspirerer mot meg. Det hender jeg tenker at dette er prisen jeg betaler for å leve, men isåfall er det litt av en shady deal jeg har inngått. Alt gjør så vondt, til og med det gode.

Jeg klarer ikke å hente energi noe sted, jeg bare bruker den. Og hvis jeg klarer å hente meg litt inn, så brukes det dobbelte opp rett etterpå. Jeg har store reserver å ta av, men det begynner å ta på. Og jeg kan ikke gå å suge på hatet mitt hele tiden, det blir jeg destruktiv av. Det er ikke bra, hverken for meg eller omverdenen.

Skal til Oslo nå snart, håper det blir bra. Får meg pult igjen snart, det blir også bra. Prater en del med hun jeg har falt for, det gir meg litt gode følelser midt oppi alt dette vonde.
Men det er mye vondt. Det værste er at jeg ser tydelig hvordan min evne til å ta meg godt av ungene svekkes jo mer sliten og sint jeg blir. Ikke bra.

Håper på resultater fra EEGen snart, og at jeg får kommet meg inn til MR. Vil vite hva som feiler meg. Vil vite om det er noe, eller om jeg bare innbiller meg ting, om jeg er fullstendig sprø eller hjerneskada. Av og til føler jeg meg sinnsyk.