My cost, the price of a broken doll.

Så, de kommer hjem i natt.
Vet ikke helt hva jeg føler om det enda, det er for tidlig og jeg har ikke tatt meg tid til å føle på det enda. Jeg tror det blir fint, jeg savner ungene mine liksom. Men samtidig er det vondt å se henne. Ikke fordi jeg er så jævlig blue dabadee eller noe, jeg er glad forholdet er over. Men jeg er ikke ferdig med å redefinere mitt forhold til henne, så jeg har mange følelser i konflikt inni meg. Halvparten av tiden hater jeg henne. Den andre halvparten er hun min beste venn. Og den tredje halvparten vil jeg ha henne tilbake. Men den driter jeg i.

Jeg venter på den dagen da jeg kan akseptere henne som min venn og legge siste rest av forholdet vårt bak meg.

Uka som kommer nå blir spesiell, tror jeg. Jeg skal prøve å ikke bli sittende her hos familien og glo, det har jeg ikke godt av. I slutten av måneden blir det Oslotur, da kommer Fuin hjem fra statene. Det blir godt, henne har jeg savnet. Min aller eldste venn. Ti fåkkings år. Faen, jeg var jo bare en unge. Da får jeg også hengt ut med Thalion, det blir konge. Og Zatharee, som jeg traff ganske tilfeldig men som viste seg å være et godt menneske. Kommer sikkert til å true til meg en kopp kaffe av Ole Peder og. Najs.

Ut over det skal jeg prøve å få hjulene til å gå rundt her i bartebyen. Jeg henger meg på Nora, vi skal rydde opp i livet mitt sammen. Det blir bra.
Ellers har jeg mye folk her som mer enn gjerne slår ihjel tid sammen med meg og hjelper meg å ikke tenke så mye på hvor fælt jeg har det til tider.

Alt i alt har jeg mye å leve for. Akkurat nå, i alle fall.