Man feed machine. Machine feed man.

Jeg kommer stadig tilbake til realiteten om at mitt liv med henne er over.

I dag var det filmene våre som gjorde det. Hun har sittet i vår sofa sammen med ham, sett på våre filmer i hans armkrok. Hun har delt de fine tingene i vårt liv med en annen.

Jeg savner henne. Jeg savner ikke de vonde tingene, men de fine sliter jeg med å legge bak meg. Hvorfor skal det være så vanskelig? Hvorfor har hun det så enkelt? Akkurat nå har jeg bare lyst til å grine.
Men livet går videre. Jeg må gå videre. The show must go on. Og greier.

Jeg driver og utforsker mulighetene for å finne meg en annen. Jeg vet det er jenter som vil ha meg, jeg flørter en del og prøver å finne ut av hva jeg vil, men det er ikke lett. Det er alltid noe som stiller seg i veien, og jeg føler meg langt, langt fra klar til å dele livet mitt med noen andre enda. Men likevel er jeg ensom og tom. Og så jævlig, jævlig lei meg.

Skulle ønske hun kunne slutte å tråkke på meg. Bare det å få seg en annen noen få uker etter bruddet blir mye for meg. Å skulle involvere ham med barna, å dra ham inn i livet mitt.. Jeg er så sliten. Jeg makter snart ikke mer.