Mother Puncher

My cup runneth over.

Det plager meg så inderlig jævlig at hun har fått ny kjæreste. Ikke fordi jeg er sjalu. Jeg tror i alle fall ikke det. Jeg vil ikke ha henne tilbake, hun er ikke bra for meg og jeg er ikke bra for henne. På mange måter har hun ødelagt livet mitt.
Nei, det er jævlig fordi hun har noen til å elske henne, elske med henne og være glad i henne. Noen å være nær, noen å kose med, noen som kan holde henne i armene sine og fortelle henne hvor viktig hun er.

Jeg vil ha det. Jeg vil ha det mer enn noe i verden. Jeg vet jeg må lære meg å være selvstendig, å ikke definere meg selv ut fra andre, å finne min egenverdi. Men jeg er så ensom at det gjør vondt. Det verker i sjelen min, det blør. Jeg kjenner det river i meg, som en enorm isklump som skjærer hjertet mitt i stykker med skarpe kanter og fryser og ødelegger og legger i ruiner.

Jeg har vennene mine, men hva faen hjelper det? De kan holde meg og trøste meg og le med meg så mye de orker, men hvordan i helvette kan de lappe sammen det enorme hullet i sjelen min? Jeg trenger et menneske å elske, jeg trenger å bli elsket, jeg trenger å knulle, jeg trenger å sove sammen med noen som snur seg i søvne for å holde rundt meg sånn at jeg våkner smilende et lite sekund før jeg sovner igjen i trygghet.

Jeg vil ha noen.

Faen, jeg er tilbake der jeg begynte.