I'm coming home

Bedrageri er kjipe greier. Når noen bryter løfter og avtaler, uten hensyn til noe annet enn sin egen vinning, svir det. Spesielt for meg.
Jeg har problemer med tillit. Tillit er vanskelig for meg, fordi for meg må tillit være absolutt for at den skal ha noen verdi. Jeg må kunne stole på et menneske for å kunne dele av meg selv. Jeg må vite at personen ikke river ut hjertet mitt.

Derfor plager løgn meg så voldsomt. Jeg ser tvers igjennom mennesker, jeg ser når de lyver til meg og hva de føler. Så når jeg blir løyet til blir jeg rastløs og har det vondt inni meg. Fysisk vondt. Og jeg vet at det er løgn, selv om jeg ikke kan sette fingeren på hvorfor, og jeg vil så gjerne stole på dem men jeg kan rett og slett ikke fordi alt forteller meg at det er løgn. Og så gjør jeg dumme ting, og får bekreftet at joda, det var løgn. Og da er alt gjerne enda mer ødelagt enn det var i utgangspunktet.

Og når løgnene da fortsetter å komme, selv etter at det ikke lenger engang finnes noen grunn til å lyve... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. På dette tidspunktet vet jeg rett og slett ikke hvor mye lenger jeg holder ut.