Save yourself. Don't wait on me.

Jeg hater verden. Jeg hater hele den jævla drittverden. Alt er tomt, stygt og jævlig. Jeg vil at alle skal dø.

Jeg vil at alle de tomme, stygge menneskene skal dø, så jeg kan være i fred sammen med de jeg er glad i og ingen kan plage meg og alt kan være godt og varmt og trygt. Jeg hater verden.

Og så vil jeg ha kos.

Av og til er jeg ei jævla kjerring (Nora kommer så til å le når hun leser dette). Jeg er emosjonell og needy, jeg sutrer og bærer meg, og alt jeg egentlig vil er å bli reddet fra alt av en skinnende ridderinne på en føkkings hvit hest. Blæ.
Jeg ønsker mer enn noe annet at ei jente bare skal komme bort og redde meg, dumpe ned i fanget mitt, kysse meg og dra meg med til vakre steder og vise meg vidunderlige ting. Urealistisk, håpløst, bakvendt. Skjer ikke. Men man kan vel drømme.
Jeg har problemer nok med å få meg pult for tiden, langt mindre finne kvinnen i mitt liv. En gang til. Når jeg først finner noen å knulle med, blir jeg fort plagsom. Jeg bryr meg om hva de syns om meg, uansett hvor mye jeg prøver å skjule det. Jeg blir innpåsliten, jeg forventer forpliktelser og blir regelrett såret når de ikke har tid til meg. Og midt oppi alt dette sitter jeg og vet at alt dette er idioti, at jeg er en forbanna tulling og at jeg bare jager alle potensielle sexpartnere bort.

Jævla kjerring.


Rescue me from all this pain.
But no one hears my plea.
Another life, another me.
But no one hears me scream.