Right where it belongs.

Her sitter jeg, tilbake på Østmarka. Jeg har et rom med teve og eget bad, og tilgang til et kjøkken så jeg kan lage mat om jeg skulle få lyst til det.
Jeg har nettop kjøpt Dungeons & Dragons 4th Edition, alle tre hovedbøkene. Så jeg har litt å lese på nå fremover, noe som er ganske kult.

Det skjer ikke så mye her. Faktisk skjer det ingenting her. Ingenting i det hele tatt, utenom teveseing, lesing og røyking.

Jeg har fulgt nøye med på hele svineinfluensa-greia. Som vanlig er jeg dommedagsprofet, men jeg må innrømme at jeg er litt skuffet over den såkalte pandemien vi liksom står overfor. Svineinfluensaen viste seg nemlig å være en flau liten tulleforkjølelse som bare kan drepe allerede svekkede mennesker i slummen i Mexico. Skyt meg hvis jeg tar feil, men jeg tror virkelig ikke at svineinfluensaen kommer til å utslette menneskeheten. Noe som er litt synd, av og til.

Hver gang jeg får tilbake litt tro på menneskeheten, så kjører folk bruket på ræv og jeg blir litt mer misantropisk enn jeg var i utgangspunktet. Men nå har det gått så langt at jeg faktisk ikke gidder å bruke energi på å bekymre meg eller offe og akke meg over hvor håpløst idiotisk folk oppfører seg. Mulig det er medisinene, men jeg klarer faktisk ikke å mønstre nok energi til å bry meg om hvorvidt verden går i dass eller ikke.

On a brighter note, det er bare en uke til Astrid kommer på besøk. Noe som betyr at jeg har noe meningsfyllt å sikte på, sånn at dagene ikke bare flyter sammen til en meningsløs grøt av kjedsommelighet og ensomhet.

Jeg så en fotballkamp i går, for første gang på... Jeg aner faktisk ikke hvor lenge det er siden sist jeg så en hel fotballkamp. Sikkert over ti år. Og det skumleste var at jeg rett og slett ble engasjert! Meg. Engasjert i en fotballkamp. Pigs will fly, etc.
Det er visst en til fotballkamp i kveld, som jeg sansynligvis ender opp med å se.