Hold your breath, the end is near.

NAV. Hælvettes jævla forbanna NAV.
Hvordan skal jeg få uttrykt min avsky for denne idiotiens institusjon på en mest mulig treffsikker og hensiktsmessig måte?

Hvis du hadde tømt atlanterhavet og fyllt det med bæsj, og hadde satt fyr på bæsjen, og så krevd at man skulle svømme gjennom dette til den andre siden for å få den hjelpen du hadde krav på, da begynner vi kanskje å nærme oss det nivået av byråkratisk djevelskap NAV representerer. Kanskje.

Jeg har per dags dato to søknader inne hos NAV. En søknad om rehabiliteringspenger levert inn i Januar. JANUAR!! Og en hastesøknad om sosialhjelp levert på mandag, altså for en uke siden i morgen. Og hva har byråkratihælvettet NAV gjort med sakene? Ingen verdens ting.

Jeg er sikker på det at ett eller annet sted dypt under alle NAV-kontorene rundt om i landet gjemmer seg hemmelige ritualrom hvor grusomme kulter synger unevnelige sanger og lovpriser en eller annen grotesk guddommelighet fra Bortenfor Galskapens Grenser. Muligens Cthulhu.

Livet mitt begynner å anta nye og hittil uante former for monotoni. Jeg kjeder vettet av meg, men på en stille, nærmest behagelig måte. Jeg ser på teve, jeg røyker og drikker en og annen kopp kaffe, leser i en eller annen rollespillbok og hører kanskje på litt musikk. Og jeg drives sakte men sikkert til vanvidd, noe som er overmåte ironisk med tanke på hvor jeg er og hvorfor jeg er her.
Men hva skal man gjøre?