Nothing can stop me now.

Jeg har sovet alt for mye i dag. Det tar på å ha kjærestebesøk, spesielt når vi begge to er koseklumper og syvsovere. Nå er det bare en dag igjen, så drar hun sin vei igjen og jeg blir alene. Vel vel, jeg har hatt det fint i uka som gikk, og jeg er klar til å returnere til institusjonslivets gleder.

Ut over det er det lite å melde. Jeg har utviklet en fascinasjon for Dungeons and Dragons igjen, noe jeg ikke har hatt siden ungdomsskolen og de første årene på videregående. Sært, men herlig nostalgisk og ganske kult.