I just looked myself straight in the eye.

Så, jeg er rik.
Jeg fikk (endelig) rehab-pengene mine. Den nette sum av 60 000 hviler nå trygt på kontoen min, i påvente av å bli hensynsløst brukt opp etterhvert som tiden går. Jeg har allerede kjøpt fire cd-plater, ei bok og fem tegneseriehefter.

Det merkelige med å få penger etter å ha gått blakk i en evighet er at nå har jeg ikke lyst på alle de tingene jeg gikk og siklet etter da jeg ikke hadde penger. Ikke i det hele tatt.

Jeg har tenkt mye på penger den siste tiden. Penger er en løgn. Alle godtar den, men det er en løgn. Pengene er bare verdt noe så lenge alle er enige i at de er det. Uten folks støtte er penger bare papir og metallstykker. Det er en av livets enorme løgner, presset ned i halsen vår av Systemet.
Frihet er en annen av de store løgnene. Rettferdighet. Patriotisme. Kjærlighet. Alt er løgn.

Det verste er at Systemet ikke er en global konspirasjon. Det finnes ikke et mørkt kontor hvor mektige menn ler ondskapsfullt mens de tvinner bartene sine og planlegger verdensovertagelse.
Systemet er en idiotgud, en hjerneløs, poengløs maskin uten mening eller tanke. Den er ikke konstruert av noen. Hvis den er det, er den konstruert av oss alle. De som kjøper løgnen mater maskinen, oljer tannhjulene og lar seg selv bli most og spyttet ut.

Chuck Palahniuk har et sitat jeg liker: "Big Brother isn't watching, he's singing and dancing."
Vi er alle slaver av underholdningsindustrien. Det finnes et skjult budskap i alt vi ser og tar inn. Kjøp løgnen. La oss hypnotisere deg. La oss eie deg. Du elsker oss.
Idiotguden eier oss. Vi har solgt sjelen vår, fylt hodene våre med løgn og gitt oss selv vekk gratis til en hjerneløs maskin som lever inne i oss alle.

Mote. Popkultur. Dritt.